Pubilsert først i Dagens Medisin 18. november 2021.
I 2015 startet Helse Midt-Norge RHF anbudsprosessen med å anskaffe en ny journalløsning
for sykehusene våre. Styret hadde tidligere bestemt at vi burde arbeide for en felles journal
mellom spesialisthelsetjenesten, kommunehelsetjenesten og fastlegene. Slik kan vi sy
sammen helsetjenesten til beste for pasientene og skape en felles helsetjeneste. Prosjektet
fikk navnet Helseplattformen.
En god kollega med erfaring fra både kommunesektoren og RHFene ga meg som råd å styre
unna kommunesektoren fordi det ville bli et umulig prosjekt å gjennomføre. Det er ingen tvil
om at vi har valgt en krevende tilnærming, men det er helt klart i tråd med de politiske
føringene som er gitt rundt én innbygger, én journal. Heldigvis deler spesialisthelsetjenesten,
kommunene og fastlegene en felles visjon om sømløse overganger mellom systemene våre.
I Hurdalsplattformen til Regjeringen er ikke ambisjonene blitt mindre: «for a kunne gi best
mulig helsehjelp er det en forutsetning at relevante og nødvendige opplysninger om
sykdomshistorie og legemiddelbruk følger pasienten gjennom hele pasientforløpet … Digitale
løsninger skal understøtte enhelhetlig samhandling mellom helsepersonell og styrke
pasienter og innbyggeres mulighet til a ta
aktivt del i eget behandlingsopplegg».
Videre vil Regjeringen «sikre innføring av pasientjournalsystemer som gir sømløse
overganger mellom primærhelsetjenesten og spesialisthelsetjenesten, der de nødvendige
pasientsikkerhetshensyn er ivaretatt» og «støtte opp under kommunesektorens arbeid med
bedre journalløsninger».
Helseplattformen i Midt-Norge vil være det første store steget i Norge for å nå dette målet.
Her vil det komme en felles journal som understøtter helhetlige pasientforløp, hvor alle
deler av helsetjenesten er koblet sammen på en god og forsvarlig måte, hvor informasjonen
er strukturert, hvor all informasjon fra for eksempel medisinsk teknisk utstyr og
spesialsystemer er tilgjengelig og hvor det er felles terminologi. Slik vil Helseplattformen ha
mulighet til å gi beslutningsstøtte, tilgjengeliggjøre data for helseovervåkning og bidra til
bedret pasientsikkerhet. Selvfølgelig krever en slik løsning også investeringer i infrastruktur
og systemer som ivaretar informasjonssikkerhet og personvern.
Så må vi også respektere at kommunene er selvstendige og autonome enheter som trenger
både administrative og politiske prosesser før de kan bli med i et slikt journalfellesskap. I
Midt-Norge har vi klart å etablere et godt samarbeid mellom kommunene og
spesialisthelsetjenesten. Trondheim kommune har tatt et lederansvar, men også
representanter fra mange andre kommuner deltar i byggingen av den kommunale
journalløsningen. Målsettingen er helt klar om at den beste samhandlingen vil oppnås hvis
alle kommunene i regionen blir med. Det vil også gi minst økonomisk risiko og best
utnyttelse av fellesskapets ressurser.
Tilsvarende deltar fastleger i arbeidet med å bygge en optimal journal for fastlegene. Nylig
hadde viseadministrerende direktør Christer Mjåset i Helseplattformen en kronikk i Dagens
Medisin som beskrev prosessen rundt fastlegene. Igjen er ambisjonen klar, vi ønsker at alle
fastlegene i regionen blir med, men tror at dette også oppnås best gjennom dialog og
forståelse for deres utgangspunkt.
Motivasjonen og drivkraften vår gjennom dette prosjektet har vært å kunne tilby en
helsetjeneste i Midt-Norge hvor pasientene og befolkningen for øvrig opplever en helhetlig
helsetjeneste. At vi tilhører ulike forvaltningsnivåer og økonomiske rammebetingelser, skal
ikke hindre oss i framstå som en felles tjeneste hvor vi samhandler for å gi et best mulig
helsetilbud.
I denne samhandlingen er pasienten den viktigste aktøren. Vi skaper ikke pasientenes
helsetjeneste hvis ikke pasientene er informert og myndiggjort til å delta i beslutningene
rundt egen helse. Vi vet også at framtiden vil gi oss utfordringer med nok personell og
kompetanse, og det krever at vi utnytter ressursene best mulig. Her vil pasientenes innspill
og bidrag være med for å sikre en bærekraftig helsetjeneste som også krever løsninger som
legger til rette for at flere tjenester flyttes nærmere pasientene, at mer kan skje digitalt og i
stort kreve en mer aktiv interaksjon mellom sykehus, fastleger og kommunene.
Vi har siden starten av prosjektet med Helseplattformen opplevd mange kritiske innspill og
manglende tro på en slik fellesløsning mellom sykehus, kommuner og fastleger. Selvfølgelig
er det mange veier for å oppnå én innbygger, én journal. Det kan være koblinger mellom
mange ulike system og leverandører. Det er likevel riktig å si at per dato er det ingen
nasjonale leverandører som i fellesskap er i nærheten av å kunne levere en slik funksjonalitet
som Helseplattformen. Derfor bør alle glede seg over at vi i Midt-Norge har tatt jobben med
å skape en norsk løsning av et internasjonalt system som brukes i over 500 ulike
helsesystemer over hele verden.
I over to år har helsepersonell og brukere fra spesialisthelsetjenesten, kommuner og
fastleger i Midt-Norge arbeidet med å legge til rette for gode og like pasientforløp på tvers
av forvaltningsnivåene i regionen vår. Her har vi lært på tvers om hva som bør være de beste
løsningene for pasientene. Slik har vi allerede oppnådd en stor gevinst for en felles
helsetjeneste.
Her kan du lese flere kronikker om Helseplattformen.